Første og Andre helgen hjemme :D

Første helgen hjemme kom Kens foreldre og søster på besøk og Tiril fikk hilse på sin farmor, farfar og tante for første gang. De kom med ferdiglaget middag og min favorittkake og en masse gaver :)

Jeg glemte heeeeelt å ta noen bilder... Gikk i svime endel dager før kameraet ble tatt frem i det hele tatt..

Lørdag 21.november, når Tiril var 11 dager gammel var vi i første bursdagsselskap. Herr og Fru Strand feiret bursdag men de fleste flokket seg rundt Tiril.. og det var offisiell liste over hvilken plass man hadde i køen for å få holde lillegullet vårt. Jeg hadde henne kun for foring, ellers gikk hun på rundgang. Bleie ble skiftet også gitt.
Denne gangen husket jeg å få knipset litt bilder da.

Tiril på armen til tanta si Elsie.


Tiril og tante Christin


Tiril med sitt søskenbarn Alexandra... jada ho kalles Sandra.. men heter ikke det så det så :D


Tiril og sitt søskenbarn, Pernille.


Tiril og sitt søskenbarn, Jannicke.


Tiril og søskenbarn Alexandra, Ole-Kristian + typen te Alexandra, PK.


Tiril... Alexandra, Ole Kristian og Christin.


Sandra, Ole Kristian, onkel Rino, Pernille og Jannicke.


Pernille og ene pusen.. husker ikke hva ho heter :P


Tiril, Jannicke og Pernille.


Og så må dere se på denne rare haleføringen på denne katten... Den legger halen over ryggen. Den går ikke med halen opp sånn som vanlige katter... ikke er det noe i veien med halen heller.. Kjemperart!!


3 bilder som ble tatt av Jannicke og Pernille :)

Tiril med sin onkel Terje og søskenbarn Pernille.


Også to søte bilder av Tiril <3 <3

Tiril 1 uke og 2 dager gammel.

Tenkte jeg skulle slenge med min fødselshistorie... laaaaaang. Er en liten redigert versjon av den som ligger på babyforumet jeg henger på :)  + bilder av hentedress og diverse bilder etter historien.


Min fødselshistorie... (det jeg husker på stående fot....)

Mandag 09.november var jeg på sykehuset for å bli strippet for andre gang. Var da etter min regning 40+4. Legen fant da 3-4cm åpning og tøyde litt. Han tippet fødsel innen et par dager. Begynte å få rier da jeg kom hjem... litt til og fra.. noe ujevne. Klokka elleve på kvelden kjente jeg at det "knepp" også kom det en liten dose vann. Satt da med en gjeng jenter på msn som fikk helt fnatt av at jeg bare måtte gjøre ferdig det jeg drev med før jeg skulle sjekke om det var vannet hehe. Men det var ingen tvil, var fostervann.Fikk noe sterkere rier etter vannavgangen  og ringte sykehuset. Fikk da beskjed om å komme inn til registrering/CTG og undersøkelse. 

Måtte kjøre hjemom ei venninne på veien ned for å levere fra oss hundene, for jeg skjønte jo at dette kunne ta litt tid. Kom på sykehuset sånn kvart over tolv. Lå med CTG som registrerte rier, men litt ujevne,  Mener å huske at jeg ble målt til sånn 2-3cm. Jordmor var litt "streng" på centimeterne.Det var fortsatt vannblære under hodet, så vannet måtte ha gått lenger opp.



Fikk et rom og ble liggende med rier frem til halv tre med undersøkelser underveis. Ingen endring. Fikk da litt smertestillende å sove på og sov frem til kvart over åtte. Det var godt. Våknet et par ganger og merket riene, men sovnet rimelig raskt igjen. Undersøkelsen da kvart over åtte viste 4-5 centimeter så LITT hadde da skjedd i løpet av nattan :D. Men desverre hadde riene så og si stoppert helt opp. Rommet vårt på B3:







Hodet lå brått ikke festet i bekkenet lenger så det var usikkert om de ville ta vannet. Av fare for at hodet kunne synke nedover med navlestrengen feil slik at den kunne komme i klem. Skulle bli vurdert av lege på legevisitten på morgenen. Ble vurdert til å vente ettersom hodet var såpass "svevende" som det var. Aktiviserte meg selv med gymping på rommet. Roterte hofter, vippet frem og tilbake, bøy og tøy og gikk og gikk rundt i ring... hehe... Også tok jeg og Ken etterhvert en tur i trappene etter råd fra jordmor. Vi var da på spesialenheten, B3 hvor jeg skulle føde... altså 3.etasje... gikk ned til 1. opp til 7. Ned til 1. og opp til 7. og ned til 1. og opp til 3. igjen. Sletne ble vi.. men spøkte og lo da for hadde ikke så kraftige rier. Men det hjalp ikke. Riene tok seg ikke opp.

(Pappa Ken i kjent stilling underveis... hehe... ble mye lesing mens jeg gympa og venta...)



I 12-tiden ble jeg undersøkt på nytt og lege skulle vurdere situasjonen. Ståa var da at jeg uansett ville bli satt i gang
morgenen etter pga vannavgang kvelden før. Mener å huske at jeg da var 5-6cm ihvertfall. Men fortsatt ingen egne ordentlige rier. Hodet var fortsatt ikke nede i bekkenet. Legen bestemte da å sette meg på riestimulerende drypp for å få mer rier, som forhåpentlig ville få hodet lenger ned i bekkenet. Fikk dette dryppet klokka ett. 30ml/t. Gikk ikke lenge før riene begynte å komme. De ble jevnere og jevnere. Holdt ut en god stund... men etter halvannen time begynte de å bli uutholdelige. Forsvant litt inn i min egen verden og det ble bestilt epidural.

(meg i egen verden)



Mener da at riedryppet da også hadde blitt stilt ned etterhvert. Ble til slutt stilt helt ned på 5 ml/t fordi kroppen kom med sine egne rier og tok over. Men epidural ja... . Oh jul med din glede :D. Hodet var fortsatt ikke helt nede... så måtte opp å stå. Fikk prekestol etterhvert som jeg hang og gympa litt på, og så en stol jeg skulle sitte overskrevs på. Prøvde stolen etter en stund... MEN spratt rimelig fort opp igjen, ikke godt under skikkelige rier. Men med epiduralen kjente jeg kun nedpress ved riene, og merket kun toppene. Deilig.


Jumpa opp i senga etter en stund igjen. Ble målt til 7cm i firetiden. Etter en stund i senga gikk faktisk vannet igjen. Ble undersøkt og da var vannblæra der fortsatt under hodet... hehe. Og nå var det ihvertfall ingen tvil.. for det kom ganske masse. Og jeg tror både lege, barnepleier og jordmor var til stede. Masse folk tilgjengelig på spesialenheten. Trygt er det :). Mener jeg da ble målt til 8cm etter vannavgangen.  Når vannet gikk fikk legen sjekket hodet og da hadde det sunket ned en god del... stod da ved spinalen eller noe sånt. Det ble da besluttet å ta vannet og legen tok det. MYE vann.... Og da sank hodet helt ned forbi spinalen. Riene tok seg ordentlig opp og jeg ba de skru opp epiduralen
for nå merka jeg det GODT igjen. Skikkelig skikkelig vonde... som før epiduralen ble satt. Tror ikke det gikk lenger enn et kvarters tid før jeg begynte å informere om at; "nå tror jeg det nærmer seg pressing her". Ble da undersøkt igjen og da var det 9cm og vi nærmet oss kjappt....

Begynte å presse når jeg fikk beskjed om det. Men merket ikke pressriene veldig godt ettersom jeg hadde hatt epidural... MEN hva som skjedde der nede merket jeg GODT. Epiduralen hjalp ikke der :P. Epiduralen ble skrudd av også for at jeg skulle kjenne riene bedre. Ble satt på sånn som måler hjertelyden på bebbisen på hodet nesten med en gang... og man hørte at hjertelyden sank drastisk under riene... det ga meg litt mer stå-på-vilje. Men jeg virkelig trodde at jeg ikke skulle klare å få ut det hodet... Ikke kjente jeg helt når riene startet og stoppet heller. Jordmor og barnepleier var der hele tiden, lege kom inn igjen når pulsen på bebbisen sank. De hjalp meg med å kjenne når riene startet og sluttet for det hadde jeg ikke helt kontroll på selv.

Pressrier i ca. 25 minutter tipper jeg så var hun ute. Hadde da fått høre at det var Mye hår <3 <3. Bare hodet var ute kom resten på en stakkarslig pressrie.Jordmor måtte hoppe bakover med ungen for det kom vanvittig mengder med vann som en foss ut etter ungen. Fikk Tiril opp til meg med en gang. Fikk apgar score 9 ved fødsel, 9 etter fem minutter og 10 etter ti minutter. Så veldig bra. Furteleppe var første grimasen ho lagde på magen.

Flyttet oss over i dobbeltsenga med Tiril.  Sånn passe sliten og lettet.


Vi ble flyttet endel timer etter fødselen opp på Barsel på B7 hvor vi fikk et rom med dobbeltseng vi skulle bo på. Slik at rommet på spesialenheten kunne klargjøres for en ny fødsel. Vi var heldige å fødte i luxus-suitte'n på B3(spesialenheten). Har bilder tatt kvart over åtte på B3... så var etter det ihvertfall vi ble flyttet opp. Jeg i rullestol :P... Fikk ikke lov å gå så langt. Var litt svimmel ja. Fra senere på kvelden og et døgn fremover klarte jeg nesten ikke å gå.. bekkenet var litt ute å kjøre. Men etter et døgn var det rimelig bra igjen.


Fikk 2-timers stellet når vi kom opp på B7. Da ho kom ut syns jeg ho var sååå liten. Jeg hadde tippa at ho kom til å veie litt over 3kg på forhånd.. og syns jo hun var sååå liten da ho kom ut, og skjønte ikke helt hvorfor det da kunne gjøre så vondt. fnis. Men ho var en stor jente. 3700g og 50cm lang. 36cm rundt hodet. Men HELT perfekt. Ho er så vakker at det nesten gjør vondt. Er totalt totalt totalt forelsket!!!

Lagt til:  Må bare legge til at etter den trappegåinga hadde jeg Knallvonde leggmuskler helt tilogmed torsdag/fredag

Dagen etter fødsel fikk vi familiebesøk. Tanter, onkler, søskenbarn og oldermor. Fikk masse fine gaver. Prøve å få tatt litt bilder av de etterhvert også. Tusen takk. Bildet ble tatt ute i gangen mens alle fikk hilse på vår lille prinsesse.


Fødte tirsdag halv sju på kvelden og reiste hjem 2 døgn senere, torsdag ca. samme tid.  Tiril hadde sitt første bad før vi reiste hjem:


Søstra mi Elsie strikket hentedressen for oss. En kjempemorsom dress som jeg kjøpte oppskrift og garn til sommeren 2005 faktisk. Kom over den i en garnbutikk på Vestvågøy, Lofoten og bare MÅTTE ha den. Nå kom den endelig til sin rett. Tusen takk for hjelpen Elsie. Litt stor som alt er til disse knøttene... så denne dressen får vi glede av hele vintern.
Det rosa pleddet er et pledd jeg hadde når jeg var liten.







(Sovna heldigvis fort og sov hele veien hjem)

Var så tilbake på sykehuset på fredag for føllingsprøve og fikk litt hjelp med amming og sånn. Venninna mi, Nina var med oss for at Tiril ikke skulle være bak i bilen alene... syns det var litt skummelt å kjøre med henne i bilsete alene nemlig. Uansett... det jeg skulle frem til... Nina tok dette bildet av prinsessa vår. Såååå vakker....<3<3<3


Tiril tester ut vogna si :). Må jo bli vant til å sove i den om vi skal få noen fine gåturer. :)


Også bilde fra første badet her hjemme da hun var en uke gammel. Tirsdag 17.november.


Også... :D
Gratulerer så mye til Guro og Tormod som endelig fikk hilse på tulla si 17.november 09. Ho hadde egentlig termin dagen før meg, men måtte vente en ekstra uke mer enn meg, men det hadde tulla deres bare godt av. Fødselsvekten på Ingeborg Synøve og vår Tiril Isabell var bare 95g forskjell på og resten av målene var identiske. :) Igjen så masse masse gratulerer!! :D

Tiril Isabell født 10.11.2009

Nå har endelig jenta vår kommet. Vi har også kommet hjem :)
Tiril Isabell ble født 10.november, halv sju. Veide 3700g og var 50cm lang. 36cm rundt hodet.
Var til undersøkelse på sykehuset på mandag og var da veldig moden, ble tøyd litt og senere på dagen begynte ujevne rier. På kvelden hadde jeg vannavgang og rier og vi var på sykehuset litt etter midnatt. Vannet gikk enda en gang under rier en gang før seks tirsdag kveld også ble vannet tatt en siste gang på ordentlig. Tiril var da ute ca. en halvtime senere :))
Resten kan slettes fra minnet :P

Her er litt bilder av lille jenta vår og noen flere magebilder som Tina har tatt. De er sååå fine!!

Første bildet jeg tok av Tiril med mobilen


Tiril nesten ett døgn gammel i sykehushabitten.


Tiril ett døgn gammel... rett før hun skal ut å hilse på tanter og onkler, oldemor og søskenbarn.
Verdens vakreste lille jente <3 <3 <3


Fotoshoot-bilder:

40+4

Har i dag vært på sjukehuset til undersøkelse hos lege på poliklinikken igjen.
Alt var bra med bebbis, ho ligger langt ned i bekkenet.
Er helt moden og 3-4cm åpning, og legen kunne bare ha tatt vannet så ville fødsel vært i gang.
Men tipper han hadde en baktanke med å ikke gjøre det ettersom det er smekk fullt på føden i Fr.stad. Men han tøyde litt og jeg har hatt smårier ganske passe jevnt etter det. Så fødsel kan være rimelig nært forestående gitt... inna et par-tre dager ihvertfall tippet legen. Kryss fingrer :). For nå kjenner jeg at jeg angrer :-P

39+6 - 3 dager til termin!

Mandag var jeg hos jordmor og alt var forsåvidt helt greit. Jenta lå i leie2 (ryggen mot høyre sett fra min vinkel) noe hun har gjort ihvertfall siden uke 28, også da hun lå i seteleie. Hodet var ikke festet. Hjerteslag lå på 146 og mitt blodtrykk 110/65. Nå har jeg ganske "høyt" blodtrykk... hehe.... eller mer innenfor normalen for andre vanlige mennesker :P

Tirsdag var jeg hos legen. Vekt nevnes ikke..... !! MEN... hodet er brått festet og hun har flyttet seg over i leie1. Det er jo helt utrolig. Visstnok har ikke leie1/leie2 spesiellt å si. Skal kanskje være lettere/naturligere å føde i leie1.... og slik de fleste ligger. Så dette skjedde i løpet av et døgn. Fulgte kjærringrådet om å spise kanel den kvelden hun må ha snudd seg... kanskje gjort susen? Hvem vet. Grøten var mørk brun ihvertfall. Kjente bittebittelitt nedpress den kvelden og noe stikking. Og DET var liksom festing av hodet.

Så i går kveld tok jeg en real dose kanel.... Anbefales ikke å ta et halvt glass vann med 3 ts kanel i. Det er faktisk veldig kvalmende. Kanel skal liksom hjelpe mot kvalme... men jeg kan garantere at i for store doser har det motsatt virkning :P
Så nå er det ventetid frem til mandag når jeg skal på sjukehuset igjen. Prøve å ta en lang gåtur i kveld om jeg orker, og kanskje prøve å rake løv i hagen i morgen. Det trengs. Epletreet har kjappt blitt veldig nakent utenfor her, og hundene går å vasser i løv.

Strikker nå "Gammeldags omslagstrøye" og en sparkebukse i rødt til jul til lillejenta. Mitt ventearbeid. Og det er helt greit om jeg ikke blir ferdig før ho finner det for godt å "dukker opp". Heeeelt greit. :D

39+4 - 5 dager igjen til termin

På torsdag, dagen etter strippinga på sykehuset hadde jeg kraftige modningsrier og tenkte at jammen... nå skjer det noe.....  Så var jeg å tok svineinfluensavaksinen på fredag og da virker det som om kroppen har hatt nok annet å jobbe med, for etter det har det nesten ikke vært noe spennende på gang i det hele tatt. Noe murringer, noen kraftige kynnere... men ikke noe å skryte av.

Var så heldig å kom i avisa på lørdag da, ang vaksina. Ingen som har kommentert det faktisk... så enten har ingen i familien min eller venner Fredrikstad blad... eller det er en artikkel ingen leser :P

Satt å ante fred og ingen fare på venterommet da to menn fra Fr.stad blad kom inn og gjerne ville ta fellesbilde. Greit nok... kan vel klare å ikke synes så veldig :). Og så tenkte de en "smart" tanke..... de kunne jo bli med nestemann inn.. kjente jeg krympa meg allerede da. "Hvem er nestemann?".... Ingen svarte... selvfølgelig. Og jeg hvisket til ho ved siden av meg..."Jeg sier ikke at jeg er neste asså". Så mannen hørte med helsesøstra.. Hvilket nr er neste... 17 svarte ho...
:-S shait.... "hvem er nr 17"... Det var selvfølgelig ingen som rakk opp handa..... så jeg måtte jo gi et lite tegn til slutt da og ikke oppføre meg som en fjortiss. "Kjempefint" eller noe sa mannen og lurte på om han kunne være med inn. "Joda" det går vel greit det. Så for meg grimaser ved vond sprøyte og moro bilde i avisa... haha. Heldigvis merket jeg ikke stikket. Strengt tatt fikk jeg ikke med meg om sprøyta inneholdt noe som helst faktisk...... så takk te fotografen som satt meg helt ut...... fnis




Fantastisk morsomt å se hvordan journalister skriver sin egen historie.... hehe.... ord som "tørninger" og "sklidd klar" er neppe ord jeg ville ha brukt i en setning.... men fornøyelig å lese da... hahahaha

Over til info fra boka mi :D

Fra 39 uker og 0 dager til 39 dager og 6 dagerI begynnelsen av denne uken er fosteret 37 uker gammelt. Omkretsen rundt hodet er lik omkretsen rundt magen nå. Lanugohåret er nesten helt borte, men det kan finnes rester i hudfolder ved fødselen. Det faller snart av. Fosteret beveger seg så mye det kan, og det kan se rart ut når magen din hopper opp og ned når fosteret hikker.  Hos guttene er som regel testiklene på plass i pungen, men er de ikke det, er det ikke noe stort problem. Det vil rette seg av seg selv innen kort tid.
Fosterets mål denne uken:
Full lengde: ca. 49cm
CRL:  ca. 35cm
Vekt: ca. 3390g
Mine kommentarer.... Lillejenta er fortsatt ikke den mest aktive... så å bevege seg så mye som hun kan er vel å ta litt i :P
Ikke hopper magen opp og ned når hun hikker heller.... Jeg kjenner det som leamus nesten, og Ken kan kjenne det om han trykker handa mot magen... Får da være grenser til hikking og vel??  ;-)

Skal til jordmor i morgen og skal be henne sjekke modenhet. Er jeg på samme plass som onsdag som var på sykehuset kommer jeg til å gå derfra som en tordensky. Og jenta får på seg frem til fredag..... da hentes lakserolja frem fra kjøleskapet hvor jeg har hatt den på lur ei litta stund. Kjenner det begynner å bli greit nå......
Send fødestøv og fødevibber i hauger og spann er dere snille :)