Tiril 1 uke og 2 dager gammel.

Tenkte jeg skulle slenge med min fødselshistorie... laaaaaang. Er en liten redigert versjon av den som ligger på babyforumet jeg henger på :)  + bilder av hentedress og diverse bilder etter historien.


Min fødselshistorie... (det jeg husker på stående fot....)

Mandag 09.november var jeg på sykehuset for å bli strippet for andre gang. Var da etter min regning 40+4. Legen fant da 3-4cm åpning og tøyde litt. Han tippet fødsel innen et par dager. Begynte å få rier da jeg kom hjem... litt til og fra.. noe ujevne. Klokka elleve på kvelden kjente jeg at det "knepp" også kom det en liten dose vann. Satt da med en gjeng jenter på msn som fikk helt fnatt av at jeg bare måtte gjøre ferdig det jeg drev med før jeg skulle sjekke om det var vannet hehe. Men det var ingen tvil, var fostervann.Fikk noe sterkere rier etter vannavgangen  og ringte sykehuset. Fikk da beskjed om å komme inn til registrering/CTG og undersøkelse. 

Måtte kjøre hjemom ei venninne på veien ned for å levere fra oss hundene, for jeg skjønte jo at dette kunne ta litt tid. Kom på sykehuset sånn kvart over tolv. Lå med CTG som registrerte rier, men litt ujevne,  Mener å huske at jeg ble målt til sånn 2-3cm. Jordmor var litt "streng" på centimeterne.Det var fortsatt vannblære under hodet, så vannet måtte ha gått lenger opp.



Fikk et rom og ble liggende med rier frem til halv tre med undersøkelser underveis. Ingen endring. Fikk da litt smertestillende å sove på og sov frem til kvart over åtte. Det var godt. Våknet et par ganger og merket riene, men sovnet rimelig raskt igjen. Undersøkelsen da kvart over åtte viste 4-5 centimeter så LITT hadde da skjedd i løpet av nattan :D. Men desverre hadde riene så og si stoppert helt opp. Rommet vårt på B3:







Hodet lå brått ikke festet i bekkenet lenger så det var usikkert om de ville ta vannet. Av fare for at hodet kunne synke nedover med navlestrengen feil slik at den kunne komme i klem. Skulle bli vurdert av lege på legevisitten på morgenen. Ble vurdert til å vente ettersom hodet var såpass "svevende" som det var. Aktiviserte meg selv med gymping på rommet. Roterte hofter, vippet frem og tilbake, bøy og tøy og gikk og gikk rundt i ring... hehe... Også tok jeg og Ken etterhvert en tur i trappene etter råd fra jordmor. Vi var da på spesialenheten, B3 hvor jeg skulle føde... altså 3.etasje... gikk ned til 1. opp til 7. Ned til 1. og opp til 7. og ned til 1. og opp til 3. igjen. Sletne ble vi.. men spøkte og lo da for hadde ikke så kraftige rier. Men det hjalp ikke. Riene tok seg ikke opp.

(Pappa Ken i kjent stilling underveis... hehe... ble mye lesing mens jeg gympa og venta...)



I 12-tiden ble jeg undersøkt på nytt og lege skulle vurdere situasjonen. Ståa var da at jeg uansett ville bli satt i gang
morgenen etter pga vannavgang kvelden før. Mener å huske at jeg da var 5-6cm ihvertfall. Men fortsatt ingen egne ordentlige rier. Hodet var fortsatt ikke nede i bekkenet. Legen bestemte da å sette meg på riestimulerende drypp for å få mer rier, som forhåpentlig ville få hodet lenger ned i bekkenet. Fikk dette dryppet klokka ett. 30ml/t. Gikk ikke lenge før riene begynte å komme. De ble jevnere og jevnere. Holdt ut en god stund... men etter halvannen time begynte de å bli uutholdelige. Forsvant litt inn i min egen verden og det ble bestilt epidural.

(meg i egen verden)



Mener da at riedryppet da også hadde blitt stilt ned etterhvert. Ble til slutt stilt helt ned på 5 ml/t fordi kroppen kom med sine egne rier og tok over. Men epidural ja... . Oh jul med din glede :D. Hodet var fortsatt ikke helt nede... så måtte opp å stå. Fikk prekestol etterhvert som jeg hang og gympa litt på, og så en stol jeg skulle sitte overskrevs på. Prøvde stolen etter en stund... MEN spratt rimelig fort opp igjen, ikke godt under skikkelige rier. Men med epiduralen kjente jeg kun nedpress ved riene, og merket kun toppene. Deilig.


Jumpa opp i senga etter en stund igjen. Ble målt til 7cm i firetiden. Etter en stund i senga gikk faktisk vannet igjen. Ble undersøkt og da var vannblæra der fortsatt under hodet... hehe. Og nå var det ihvertfall ingen tvil.. for det kom ganske masse. Og jeg tror både lege, barnepleier og jordmor var til stede. Masse folk tilgjengelig på spesialenheten. Trygt er det :). Mener jeg da ble målt til 8cm etter vannavgangen.  Når vannet gikk fikk legen sjekket hodet og da hadde det sunket ned en god del... stod da ved spinalen eller noe sånt. Det ble da besluttet å ta vannet og legen tok det. MYE vann.... Og da sank hodet helt ned forbi spinalen. Riene tok seg ordentlig opp og jeg ba de skru opp epiduralen
for nå merka jeg det GODT igjen. Skikkelig skikkelig vonde... som før epiduralen ble satt. Tror ikke det gikk lenger enn et kvarters tid før jeg begynte å informere om at; "nå tror jeg det nærmer seg pressing her". Ble da undersøkt igjen og da var det 9cm og vi nærmet oss kjappt....

Begynte å presse når jeg fikk beskjed om det. Men merket ikke pressriene veldig godt ettersom jeg hadde hatt epidural... MEN hva som skjedde der nede merket jeg GODT. Epiduralen hjalp ikke der :P. Epiduralen ble skrudd av også for at jeg skulle kjenne riene bedre. Ble satt på sånn som måler hjertelyden på bebbisen på hodet nesten med en gang... og man hørte at hjertelyden sank drastisk under riene... det ga meg litt mer stå-på-vilje. Men jeg virkelig trodde at jeg ikke skulle klare å få ut det hodet... Ikke kjente jeg helt når riene startet og stoppet heller. Jordmor og barnepleier var der hele tiden, lege kom inn igjen når pulsen på bebbisen sank. De hjalp meg med å kjenne når riene startet og sluttet for det hadde jeg ikke helt kontroll på selv.

Pressrier i ca. 25 minutter tipper jeg så var hun ute. Hadde da fått høre at det var Mye hår <3 <3. Bare hodet var ute kom resten på en stakkarslig pressrie.Jordmor måtte hoppe bakover med ungen for det kom vanvittig mengder med vann som en foss ut etter ungen. Fikk Tiril opp til meg med en gang. Fikk apgar score 9 ved fødsel, 9 etter fem minutter og 10 etter ti minutter. Så veldig bra. Furteleppe var første grimasen ho lagde på magen.

Flyttet oss over i dobbeltsenga med Tiril.  Sånn passe sliten og lettet.


Vi ble flyttet endel timer etter fødselen opp på Barsel på B7 hvor vi fikk et rom med dobbeltseng vi skulle bo på. Slik at rommet på spesialenheten kunne klargjøres for en ny fødsel. Vi var heldige å fødte i luxus-suitte'n på B3(spesialenheten). Har bilder tatt kvart over åtte på B3... så var etter det ihvertfall vi ble flyttet opp. Jeg i rullestol :P... Fikk ikke lov å gå så langt. Var litt svimmel ja. Fra senere på kvelden og et døgn fremover klarte jeg nesten ikke å gå.. bekkenet var litt ute å kjøre. Men etter et døgn var det rimelig bra igjen.


Fikk 2-timers stellet når vi kom opp på B7. Da ho kom ut syns jeg ho var sååå liten. Jeg hadde tippa at ho kom til å veie litt over 3kg på forhånd.. og syns jo hun var sååå liten da ho kom ut, og skjønte ikke helt hvorfor det da kunne gjøre så vondt. fnis. Men ho var en stor jente. 3700g og 50cm lang. 36cm rundt hodet. Men HELT perfekt. Ho er så vakker at det nesten gjør vondt. Er totalt totalt totalt forelsket!!!

Lagt til:  Må bare legge til at etter den trappegåinga hadde jeg Knallvonde leggmuskler helt tilogmed torsdag/fredag

Dagen etter fødsel fikk vi familiebesøk. Tanter, onkler, søskenbarn og oldermor. Fikk masse fine gaver. Prøve å få tatt litt bilder av de etterhvert også. Tusen takk. Bildet ble tatt ute i gangen mens alle fikk hilse på vår lille prinsesse.


Fødte tirsdag halv sju på kvelden og reiste hjem 2 døgn senere, torsdag ca. samme tid.  Tiril hadde sitt første bad før vi reiste hjem:


Søstra mi Elsie strikket hentedressen for oss. En kjempemorsom dress som jeg kjøpte oppskrift og garn til sommeren 2005 faktisk. Kom over den i en garnbutikk på Vestvågøy, Lofoten og bare MÅTTE ha den. Nå kom den endelig til sin rett. Tusen takk for hjelpen Elsie. Litt stor som alt er til disse knøttene... så denne dressen får vi glede av hele vintern.
Det rosa pleddet er et pledd jeg hadde når jeg var liten.







(Sovna heldigvis fort og sov hele veien hjem)

Var så tilbake på sykehuset på fredag for føllingsprøve og fikk litt hjelp med amming og sånn. Venninna mi, Nina var med oss for at Tiril ikke skulle være bak i bilen alene... syns det var litt skummelt å kjøre med henne i bilsete alene nemlig. Uansett... det jeg skulle frem til... Nina tok dette bildet av prinsessa vår. Såååå vakker....<3<3<3


Tiril tester ut vogna si :). Må jo bli vant til å sove i den om vi skal få noen fine gåturer. :)


Også bilde fra første badet her hjemme da hun var en uke gammel. Tirsdag 17.november.


Også... :D
Gratulerer så mye til Guro og Tormod som endelig fikk hilse på tulla si 17.november 09. Ho hadde egentlig termin dagen før meg, men måtte vente en ekstra uke mer enn meg, men det hadde tulla deres bare godt av. Fødselsvekten på Ingeborg Synøve og vår Tiril Isabell var bare 95g forskjell på og resten av målene var identiske. :) Igjen så masse masse gratulerer!! :D