34+4 (5 uker og 5 dager igjen til termin)

Jeg hadde egentlig bestemt meg sånn ca. for keisersnitt ettersom jenta vår har lagt i seteleie i 5 uker og legen på sjukehuset mente hun ikke kom til å snu seg... og ganske riktig hadde hun festet seg i bekkenet.
Men så forrige helg hadde jeg vondt i bekkenet i flere dager på rad helt frem til mandag... På mandag kveld kjente jeg hodet hennes øverst i magen.... og brått dagen etter hos jordmor kunne det kjenne ut som hun hadde snudd seg :O.
Typisk når jeg endelig hadde innrettet meg til at det ikke ble noen vanlig fødsel. Jordmor var ikke helt sikker ettersom hun ikke kunne kjenne rumpa og ikke hadde noe å sammenligne mot. Ellers var blodtrykk på 100/60 og blodprosenten oppe i 11,2.. HURRA!! Hadde samtale ang amming og sånn denne gangen. Ja og hjerteslaga var på 144.

Torsdag var jeg hos legen... og hun mente og hun kjente hodet ned... og strengt tatt hadde jeg begynt å merke endring i bevegelsesmønstret i magen også. Mer tydelige spark. Sitter man i ei tønne får man ikke akuratt tatt i når man sparker ;).
Blodtrykk fortsatt på 100/60. Vekt på meg 73,5 og hjerteslag hos bebbisen på 138.
Det har akuratt kommet UL-apparat på legekontoret så legen lurte på om hun kunne prøve det. :)) Måtte peke og vise litt ettersom hun ikke hadde brukt det på gravide før. Men vi fant hodet i bekkenet, ryggsøyla og et perfekt hjerte.
Så da er det bevist.... Jenta har snudd seg mot all formodning....men har ikke festet seg!! Så når hun kan snu seg i løpet av en natt uten at jeg merker noe som helst..... da kan hun sikkert snu seg igjen :-P.

Skal på sjukehuset til lege på fødepoliklinikken igjen på tirsdag 29.09 og skal be om at hun estimerer vekt og sjekker om hun har festet seg og måle cervix og sånne ting... for å se hvordan ting ligger ann.
Dagen skal også brukes til å minnes tvillingene våre som ble født denne dagen i fjor. De er gravlagt her i Fr.stad.

Får vel slenge med et magebilde også :)



Etter at Jezero måtte reise fra oss har Nikotina blitt veldig ensom og klengete... så hun måtte nesten få en ny pus.
Så Nikotina har kjøpt seg denne frøkna som nå har flyttet til oss. En Maine Coon frøken på 10mnd som heter Black Eagle's Moon Shaddow. Nyyyydelig jente med et utrolig godt gemytt og en fantastisk deilig pels.
Det jeg har lært hittil er at Maine Coon krever mye oppmerksomhet og vil være sammen med oss hele tiden for kos, lek, oppmerksomhet og veldig veldig gjerne hjelper til med å rydde, lete etter ting i skuffer og skap osv. Forsåvidt veldig lik hundene våre. Hun har en spenst som ikke ligner noen ting, og kan hoppe stillestående til utrolige høyder.


Litt om uken jeg er i nå:
Fra 34 uker og 0 dager til 34 uker og 6 dager
I begynnelsen av denne uken er fosteret 32 uker gammelt. Nå flyter det ikke lenger, men hviler i livmoren. Øynene åpnes når fosteret er våkent, og lukkes når det sover. Øyenfargen er vanligvis blå uansett hva som blir den endelige fargen, fordi pigmenteringen ikke er ferdig enda. Utviklingen av øyefarge krever at øyet blir utsatt for lys. Fingerneglene begynner nå å bli så lange at fosteret kan klore seg selv.
Fosterets mål denne uken:
Full lengde: ca. 41cm
CRL: ca. 30cm
Vekt: ca. 2380g
Har bittelitt halsbrann om kvelden og mini mini kvalme om morgenen før jeg får i meg mat. Tydeligvis forbrennes ting mye raskere enn før. Spiser som en hest og ikke gått opp noe i løpet av hele september i vekt. Jeg drikker ikke mye brus lenger og ikke så mye godteri heller... Mer ordentlig drikke og mettende mat. Kjenner at jeg begynner å bli tyngre.. og det er tungt og reise seg opp fra tid til annen. Ellers er jeg i like god form som ellers. Går gjerne tur med hundene, shopper og sover like godt om natten. Foreløpig... *knock on wood/bank i bordet* :-D